Kryptovalutaer og blokkjeder er kommet for å bli og mange norske statsborgere investerer i dette. Denne teknologien kan forandre hvordan man gjøre handel og hvor stor makt staten kan ha over enkelt personer. På grunn av dens desentraliserende natur.
Hva er blokkjeder og kryptovaluta?
En blockchain eller blokkjede er i følge SNL «en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjøre det mulig å registrere, spore og synligjøre alle digitale transaksjoner.» Denne «regnskapsboken» blokkjeden lagrer informasjonen i enkelt blokker som kobler seg sammen med værandre ved bruk av Kryptografi. Som gjøre det vanskelig å forandre på informasjonen i blokken. Det mest kjente eksemplet for bruk av blokkjeder er i kryptovaluta, i handel av varer og tjenester, (mer om dette senere) men det kan også bli brukt i innkreving av skatt, medisinske journaler og notarialbekreftelser som er en form for digital signering.
«Blokkjede er den underliggende teknologien bak digitale valutaer En blokk inneholder et sett med transaksjoner samt tidsstempel og bekreftelse (hash) som sikrer at blokken ikke kan endre uten at det oppdages. Neste blokk inneholder linken til den foregående og dennes bekreftelse. Hver blokk replikeres til alle nodene i ett nett slik at hver node inneholder helle regnskapsboken. Ingen har originalen. Det er derfor ikke behov for noen tiltrodd tredjepart som har ansvar for de økonomiske transaksjonene.» (Hernæs 2017)
Men vent, hva inneholder disse dataene? Det er forskjellig data fra hvordan du bruker blokkjeder, men i Kryptovaluta inneholder det informasjon om hvem som er avsender og mottaker samt hvor mange Krypto mynter man betalte for transaksjonen. Om man prøver å redigere på en av blokkene og sette den tilbake vil den få ett nytt starts navn, noe som ikke vil la endringene bli lagret i kjeden fordi kjeden er ikke mottagelig for forandring etter blokken ble opprinnelig laget. Dette betyr at en blokkjede er «skrevet i sten», du kan ikke lure in ny informasjon. Dette gjør blokkjeder godt egnet når man har lav tillit til den som administrerer dataene.
I følge en artikkel fra NSL så er «blokkjeder distribuert administrert av et såkalt peer-to-peer-nettverk. Dette sikrer at det ikke er en sentral administrator av blokkjeden. På denne måten kan en blokkjede beskrives som en åpen og distribuert regnskapsbok som kan lagre transaksjoner mellom to eller flere parter på en verifiserbar måte.» (Lie og Øverby 2020)
Blokkjede er en teknologi og det finnes flere plattformer som har tatt utgangspunkt i denne teknologien og utviklet den videre. Ethereum er et eksempel på dette, men denne tar det lengere ved at den også er knyttet til sin egen kryptovaluta Ether.
I DN artikkelen forklarer de litt nærmere hva Ethereum er.
«Ethereum er en desentralisert blockchain-basert åpen programvare plafform tilrettelagt for smarte kontrakter. Tenk deg blockchain som en magis bok, hvor alle kan ha hvert sitt eksemplar. Vis noen skriver noe i den vil det bli syndelig i alle bøker samtidig. Det som blir skrevet er huget i stein, og umulig å tukle med. Enhver bruker kan være anonym, transaksjoner er transparente samtidig som personvernet ivaretas.
Ether er valutaen i Ethereum. Den kan kjøpes av alle og kan når som helst veksles til kroner. Med smarte kontrakter kan man bytte verdier, åpent og sikkert, bruker-til-bruker. Tenk deg Vipps, uten DNB. Tenk deg å kjøpe musikk direkte fra artisten. Tenk deg at Google ikke kan bruke dine data uten å betale deg for dem. Informasjon, penger og makt flyttes fra mellommenn til de som faktisk skaper verdiene.
I 2017 ble Enterprise Ethereum Alliance lansert, med blant andre Microsoft, BP, JP Morgan og Accenture som noen av de 30 partnerne. Denne uken utvidet de med 86 nye medlemmer, herunder Samsung, Merck og Toyota. Ethereum er på baby-stadiet, men er blitt mottatt med begeistring av alt fra FN til internasjonale energiselskaper, og omtales som internett 3.0. I løpet av få måneder har det vært investert mange milliarder dollar i Ether.» (Warsøe 2017)
Hvordan kan blokkjeder bli brukt i Norge?
Ja nå skal du høre: Når blokkjeder ble en kjent teknologi var det mye usikkerhet og mistenksomhet knyttet til den, har det i dag endret seg ganske mye. Det har nå blitt mer og mer interesse for å bruke blockchain og fler ser på det som et alternativ til sentraliserte styringsmekanismer. Man har folk som er interessert i å holde en kryptovaluta prisstabil.
Eksempler på områder det sees på som interessant å bruke teknologien er er f.eks. å bygge private kommersielle rettssystemer hvor det ikke er et privat foretak som står bak og forvalter.
Eller bygger børser og prediksjonsmarkeder hvor det ikke er en sentral aktør som forvalter økosystemet. Generelt er de mange som er interessert i dette med åpen styring og kontroll. Eksemplene over er aktuelle i Norge som i andre land. Andre områder som det åpenbart vil være gevinster i bruk av blokkjeder er innen helsevesenet med helsejournaler, dette er i dag et mareritt for de forskjellige helseforetakene som ikke deler en helsejournal med hverandre, konsekvensene kan være fatale og de er mange. En person havner i en bilulykke og sykebil henter han, men sykebilpersonalet vet ikke at mannen har Adison sykdom og trenger kortisol øyeblikkelig ellers kan han dø. Dette ville stått i helsejournalen og sykebilpersonellet ville sett dette og reddet mannen.
Blokkjeder vil komme i større og større grad i alle sammenhenger f.eks. der hvor det avtales noe, noe deles, og der det føres transaksjoner av alle slag. Dette vil være nasjonale Blokkjeder, statelige, private og tilsvarende internasjonale.
Bibliografi
Hernæs, Christoffer . 2017. dn.no. 07 09. Funnet 01 23, 2021. https://www.dn.no/teknologi/kontanter/digital-valuta/blockchain/hva-skal-vi-egentlig-med-kontanter/2-1-160390.
Lie, Ken Siva, og Harald Øverby. 2020. snl.no. 2 Desember. Funnet Januar 28, 2021. https://snl.no/blokkjede.
Warsøe, Anne. 2017. https://www.dn.no. 25 5. Funnet Januar 24, 2021. https://www.dn.no/teknologi/bitcoin/ether/blockchain/23-aring-i-hello-kitty-sokker-leder-en-stille-okonomisk-revolusjon/2-1-89967.
Hei Alexander!
Flott innlegg 🙂 Du forklarer godt hvordan blockchain fungerer og det er tydelig at du forstår hva det innebærer. Du tar for deg mange gode og interessante eksempler. Veldig fint at du også har referert til kilder gjennom teksten. I forhold til dette, bør du imidlertid henvise til alle eksempler som du har nevnt. Jeg savner hyperlinks til eksemplene under avsnitt “Hvordan kan blokkjeder bli brukt i Norge?”.
Som en generell anbefaling, råder jeg deg til å kikke litt på strukturen på teksten din. Kjør gjerne litt større spacing på avsnittene dine, for innlegget slik som den er nå er litt vanskelig å lese.
Godt skrevet! Masse lykke til videre med bloggingen 😀